Et takmontert solprosjekt på over 5 millioner RMB endrer hvordan vi produserer stretchfolie – og hva våre kunder kan forvente av våre tilbud.
På PUDIs produksjonsbase er én av de viktigste ressursene ikke lenger inne i verkstedet. Den er på taket.
Over våre ekstruderingssystemer genererer et solcelleanlegg nå strøm som går direkte inn i produksjonen. For en produsent av stretchfolie er dette ikke bare en symbolsk bærekrafttiltak. Det er en strukturell endring av én av de mest følsomme linjene i vår kostnadsmodell.
Stretchfolie produseres kontinuerlig. Våre ekstruderingssystemer kjører døgnet rundt – smelter harpiks, former banen, kjøler, skjærer og vikler opp. Hver av disse stegene forbruker strøm.
Når råmaterialer tas bort av beregningen, utgör elektrisitet den største enkeltposten i våre prosesskostnader – omtrent halvparten. Det har to konsekvenser. Når nettavgifter endres, endres også kostnaden for å produsere film. Og når energikostnadene er ustabile, blir det vanskelig for enhver produsent å holde på langvarige prisavtaler.
For kjøpere viser denne ustabiliteten seg vanligvis på en uønsket måte: et tilbud som er gyldig i tretti dager, etterfulgt av et nytt tilbud når energiprisene endres.
Det var denne resonnementet som lå bak PUDIs beslutning om å investere mer enn 5 millioner RMB i takmontert solenergi.
Logikken er enkel. Strøm fra nettet er en variabel kostnad som øker med produksjonsvolumet – og en pris som noen andre fastsetter. Selvgenerert solstrøm omgjør en stor del av denne variable kostnaden til en fast investering. Når anlegget først er på plass, er den marginale kostnaden per kilowattime som produseres på vårt eget tak svært lav.
Jo mer vi produserer, jo tydeligere blir denne fordelen.
Takmontert solkraft er en velkjent teknologi. Å installere den på en driftsdyktig filmfabrikk er det ikke.
Taket måtte vurderes og forsterkes, og tettheten måtte gjøres om før monteringsstrukturen kunne settes opp. Byggingen måtte planlegges rundt produksjonen, fordi det ikke er mulig å stanse en ekstruderingsslinje. Tilkoplingen til nettet, endringer av målerutstyr og godkjenninger tok lengre tid enn forventet. Og kapitalen står på balansen i år før investeringen gir avkastning.
Det var også operative realiteter. Solenergiavkastningen avhenger av været, så teamet innførte lastplanlegging — det vil si å flytte de energikrevende stadiene til de lyseste timene på dagen — og bygger daglige rapporter om energiproduksjon og energiforbruk per tonn.
Det var uker da det ville ha vært lettere å slutte. Vi gjorde det ikke.
Investeringen gir bare mening hvis den når fram til de menneskene vi betjener. Ved PUDI viser den seg på tre måter.
Grønn kraft reduserer vår omformingskostnad per tonn. Denne reduksjonen inkluderes i våre tilbud — og i motsetning til en promosjonell rabatt er den ikke midlertidig. Den er integrert i produksjonsprosessen for folien.
Strøm er ett av de få inngangsmaterialene i stretchfolie som en produsent ikke kan kontrollere. Selvprodusert strøm reduserer denne risikoen. Den praktiske fordelen for kjøpere er en quotert pris som kan gjelde i en lengre gyldighetsperiode — og færre midt-i-sesongen-nye-tilbud som forstyrrer planlegging og budsjettarbeid.
Kjøpere som sender emballasje til Europa og Nord-Amerika spør i økende grad om gjenvinnbarhet og egen karbonrapportering. Film produsert med selvprodusert grønn strøm har en lavere utslippsfaktor basert på strømnettet per tonn. Det er et tall som innkjøps- og ESG-teams faktisk kan bruke – ikke en markedsføringspåstand.
Emballasjeindustrien er energikrevende, og den står under reell press for å redusere utslipp. Hver tonn film som produseres med grønn strøm er en tonn med en mindre avtrykk.
Hvis flere fabrikker gjennomfører denne overgangen, forsterkes effekten gjennom hele verdikjeden – og kunder i Europa og Nord-Amerika kan nå sine bærekraftsmål med emballasje som virkelig er fremstilt på denne måten, ikke bare markedsført som slik.
PUDIs neste trinn er praktiske, ikke promotjonelle: